Skiferens opprinnelse og egenskaper

Våre skifertyper er metamorfore bergarter som ble til for rundt 750 millioner år siden. Desto eldre skiferen er, desto høyere kvalitet holder den. Skiferen består i hovedsak av kvarts, feltspat og glimmer. Det høye kvartsinnholdet i skiferen gjør at den blir spesielt slitesterk og holder høy kvalitet. Styrkemessig kan skiferen sammenlignes med granitt. Våre 3 skifertyper er nærmere bestemt en type hellegneis, men kalles skifer siden den ligger lagdelt. Disse naturgitte lagene varierer i tykkelse fra 0,7 cm til 10 cm. Mellom disse lagene ligger glimmersjikt, og det er etter disse sjiktene skiferen blir spaltet opp.

Skiferens historie i Oppdal

Skiferen har vært benyttet som bygningsmateriale i flere århundrer lokalt i Oppdal. Skiferen fikk sin rennesanse ut over Oppdals grenser når Dovrebanen kom i drift i 1921. Det medførte at skiferen lettere kunne bli sendt over store avstander og den ble også en eksportvare. I løpet av dette tiåret ekspanderte skifernæringen i Oppdal, og i slutten av 20-årene var over 50 mann sysselsatt.

For å komme seg på arbeid måtte arbeiderne sykle, bruke spark eller gå på ski. De som bodde flere mil unna, måtte ukependle. Det var ekstremt tungt arbeid å være steinhugger på den tiden, både fysisk og psykisk. De jobbet i bruddene året rundt, nesten uansett vær og vind. De måtte selv fysisk ta ut blokkene, spalte de opp og deretter hugge emnene til ønsket produkt. Om vinteren måtte de tenne opp bål under blokka for å tine dem. De måtte selv betale for veden. Enkelte dager fikk de ikke tint opp blokka, noe som medførte at de bare hadde utgifter. Små huggerskur ble bygget og det ble lagt skinner inn i dem, slik at blokkene kunne skyves inn i ly. Senere kom elektrisiteten som medførte til et betydelig fremskritt både arbeids- og miljømessig. Etter hvert ble det også bygget taubane som fraktet skiferen ned fra fjellet og brakker som karene bodde i. Rundt 1950 ble det satt opp busser som fraktet arbeidsfolket, og dermed opphørte ukependlingen.

På 60 tallet i Oppdal var det hele 15 firmaer som drev med skifer og totalt over 200 ansatte. I 60 årene kom de første maskinene og veier ble anlagt. Dette gjorde fremkomsten mye bedre og effektiviserte hele næringen. Trucker og hjullastere, lastebiler, traktorer og gravemaskiner og etter hvert dumpere og borrigger ble tatt i bruk. Inntreden av maskiner revolusjonerte arbeidet, som ble mindre fysisk krevende for steinhuggerne. Steinhuggeryrket er i midlertidig fortsatt et fysisk tungt yrke til tross for at trykkdrevne kilemaskiner, løftebord og ripemaskiner har gjort arbeidsdagen vesentlig lettere. Det er fortsatt et håndverk som krever flere års opplæring.

Pr. nå er det 4 skiferbedrifter i Oppdal, med totalt ca. 120 ansatte. I tillegg har bygda nærmere 80 personer som er beskjeftiget med montering av skifer landet rundt.